Urteguiden

I mat eller som medisin, som røkelse eller te - alle fordelene ved urtene har alltid vært verdsatt.

En urt er rett og slett en plante uten en stamme, for eksempel en type gress eller en blomst. De urtene som kan brukes som krydder i matlaging, verdsettes i alle verdens kjøkken, men i tillegg til at de smaker godt, bidrar også duften og det vakre utseendet til at de i årtusener har forhekset og forført, sjarmert og berørt.

Innhøsting

Urter høstes på ulike måter avhengig av hvilken type plante det er, og hvor i verden de vokser. I Chile og Peru høstes oregano for hånd med en spesiell kniv. Dette gjøres om morgenen. Den avskårne oreganobunten må ligge og tørke på planten til utpå ettermiddagen. Da vender man bunten slik at støvbærerne kommer ned og hindrer at bladene blir fuktige. Neste morgen spres den høstede oreganoen ute i solen, og på ettermiddagen er den tørr og fraktes til renselokalet.

Oregano som vokser oppe i Andesfjellenes åssider, fraktes ned til lavere høyder, der det er mer sol, og spres ut på plastduker for å tørke. I Tyrkia høstes oregano med maskin og får ligge noen dager for å tørke før den kjøres til renseanlegg. Persille og dill i Tyskland dyrkes på store felt og høstes med skurtresker. I løpet av en time kjøres de til fabrikk for vasking og tørking.

Timian blir rett etter høsting kjørt til tørking innendørs ved hjelp av varmluft i Provence, og i Egypt legges basilikum i beholdere av netting for tørking ute i solen.

 

Kvalitet og oppbevaring

Ut fra et kvalitetssynspunkt er det svært viktig at urtene renses for støv og sand samt vekstdeler og frø fra andre planter. Ved kvalitetskontroll av urter bedømmes farge, utseende og smak. For eksempel oppfyller estragon fra Frankrike alle krav. Den beholder den friske, grønne fargen godt etter tørking og har en aromatisk, kraftig smak. Estragon fra Russland derimot er gråere og holder en lavere smaksprofil. Alle urter skal ved oppbevaring beskyttes mot lys, fukt og varme.